%201%20(1).svg)
Som særforbund tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) må NRYF forholde seg til NIFs overordnede strategier og føringer. Dette gjenspeiles i NRYFs mål for gode rideklubber og økt rekruttering. Gode rideklubber er avgjørende for å lykkes med økt rekruttering, og for å skape miljøer som møter det enkelte medlems ambisjonsnivå.
En bærekraftig rideklubb rommer alt fra idrett, samhold og utvikling. Den skal kunne tilby en tilpasset, trygg og kunnskapsrik idrettstjeneste. Klubben skal bruke sin egen rideskole eller et evt. samarbeid med en privat rideskole aktivt i sitt arbeid for rekruttering og for å skape aktivitet.
Økt medlemsmasse og en bredere bredde med involverte rideskoler, vil styrke rideklubben sin posisjon i lokalsamfunnet. Det er viktig at rideklubben gjenspeiler det mangfoldet som finnes i lokalmiljøet i så stor grad som mulig, slik at klubbens aktiviteter er attraktive for ulike grupper.
NRYF skal systematisk arbeide med klubbutviklingher under: organisasjon, ledelse, anlegg, arrangement, aktivitet, trenere og hestevelferd.
Trenerkurs 2023
Det ble arrangert Trener 1 i Arendal med 20 deltakere, samt at det ble arrangert Trener 1 på Norsk Hestesenter med 8 deltakere. Deltakerne går på Ridelærer 2 når de tar NRYF Trener 1. Det ble arrangert Trener 2 i Oslo med 12 deltakere.
Trenerkurs 2024
Det er arrangert Trener 1 i Oslo med 20 deltakere, samt at det ble arrangert Trener 1 på Norsk Hestesenter med 6 deltakere. Deltakerne går på Ridelærer 2 når de tar NRYF Trener 1.
I arbeidet med å utvikle økt kompetanse hos trenere, har vi høyt fokus på etterutdanning. Fagkonferanse er et ledd i dette og det er en årlig fagkonferanse på slutten av året.
Temaet på Fagkonferansen 2023 var grunnridning i fokus og ble arranger over 1 dag. Arrangementet ble flyttet grunnet salmonellautbrudd. Det deltok 120 deltakere på fagdagen.
Temaet for Fagkonferansen2024 var hestevelferd i fokus. Det deltok 110 deltakere og konferansen gikk over to dager, som ble arrangert på Ullevål stadion og Søndre Nordstrand Rideklubb, ridesenter. Konferansen er gratis for trenere med utdanning i NRYF. Alle trenere kan delta på konferansen, samt andre som ønsker økt kompetanse
Trenerlisensen ble lanser i 2023 litt ut på året. Det ble løst 54 trenerlisenser.
Det ble løst 106 trenerlisenser i 2024.
Både trenere som er utdannet i NRYF og trener med annen utdanning kan løse trenerlisens.
Kunnskapsbiblioteket ble lansert i april 2024.
Kunnskapsbiblioteket er inndelt i kategoriene Hest – Rytter – Trener – Videoer.
Her ligger det et omfattende materiell som er ment å gi kunnskap til alle medlemmer av NRYF.
Kompetansekurs Grønt kort
Kurset er tilrettelagt for å øke kompetansen til nye og eksisterende kursholder for Grønt kort.
Det ble arrangert 3 Grønt kort Kompetansekurs i både 2023 og2024. Det var 42 deltakere i 2023 og 38 deltakere på kurs i 2024. Det ble arrangert et Grønt kort hovedkurs i regi av Oslo og Akershus Rytterkrets og NRYF under Oslo Horse show i 2023 med 32 deltakere.
Grønt kort i klubb
Klubbene har ansvar for å arrangere Grønt kort kurs for sine medlemmer
Grønt kort kursing 2023
Grønt kort kursing 2024
I 2023 og 2024 er det gjennomført klubbutviklingsprosesser i Åsane Rideklubb, Molde og Hustadvika Rideklubb, Lommedalen kjøre -og rideklubb, Arendal og Grimstad Rideklubb og Tromsø Ryttersportsklubb.
I klubbsatsingsprogrammet har disse klubbene blitt re-godkjent:
September 2024 ble det gjennomført en samling for daglige ledere i rideklubber på Ullevål. Hensikten med samlingen var faglig påfyll og nettverksbygging. Temaene for den faglige delen av samlingen var trygg idrett: varslingsrutiner og behandling av varsler, samt mangfoldsarbeid og inkludering i klubb.
I november 2024 ble det gjennomført en større klubbledersamling på Gardemoen. De inviterte til samlingen var alle klubbledere, kretsledere, ledere i sportsutvalg, ledere i tekniske komiteer, samt forbundsstyret.
Helgen besto av noen felles sesjoner og noen delte sesjoner. Temaene som ble tatt opp og diskutert i løpet av helgen var rekruttering og bevaring av teknisk personell og medlemmer, organisering og samarbeid.
Sesjonen ble innledet med en presentasjon av nå-status, og deretter jobbet deltagerne i grupper med diskusjons -og erfaringsoppgaver innen de overnevnte temaene. Etter en innspillsrunde ute i organisasjonen så var det fremmet et ønske om kompetanseheving innen konfliktforebygging og konflikthåndtering. Til dette kom Tryggve Duun og holdt et foredrag om emnet.
Gjøvik Rideklubb holdt et foredrag for deltagerne om klubbdrift i dyrtid, og delte sine erfaringer, mens ledere i sportsutvalg, rytterkretser og tekniske komiteer var samlet for å diskutere samarbeid og kommunikasjon ang. terminliste og utdanning av teknisk personell.
Alle rideklubber og rytterkretser skal ha gjennomført sine årsmøter innen utgangen av mars. I april hvert år sender administrasjonen derfor ut et skriv til alle klubber med informasjon til nye tillitsvalgte. På samme tid sendes også en oppdatert versjon av kretshåndboken ut til alle rytterkretsene.
I tillegg ble det i 2023 og 2024 gjennomført webinarer for nye tillitsvalgte i klubb og krets
I 2024 ble det opprettet en egen varslingskanal hvor man kan melde inn brudd på hestevelferd som kan følges opp i henhold til NRYF jurisdiksjon. På samme side er det også linker videre til både mattilsynet og politiets varslingskanaler som kan benyttes hvis hendelsene(e) faller utenfor NRYFs jurisdiksjon.
I 2024 ble NRYF tildelt støtte fra Eckbos legat til et prosjekt som fikk navnet, Norsk Ryttersport – et godt liv for hesten.
Formålet med prosjektet er å styrke hestevelferden gjennom å utvikle et eget utdanningsprogram om hold, stell, trening og konkurranser basert på de fem områdene:
Utdanningsprogrammet skal tilpasses ryttersportens ulike målgrupper, og vil være en viktig klubbaktivitet i fremtiden.
Disse mottok Gjelstenstipendet i 2023
Disse mottok Gjelstenstipendet i 2024
NRYF skal bidra til at flere klubber samarbeider med private rideskoler, samt stimulere til at flere klubber med tilgang til anlegg skal tilby en god rideskole i sitt nærmiljø.
NRYF har fortsatt samarbeidet med Norsk Hestesenter og Bransjeforeningen for rideskoler i gruppen rideskoler.no.
Kurset «Bærekraftige rideskoler» ble avholdt i både 2023 og 2024, der rideskoler med ulik driftsform deltar for å få kompetansepåfyll i temaer som økt lønnsomhet, nettverk, hestevelferd, vekst og generell drift. I hvert kurs er det en bolk om hvordan man går frem for å starte opp et samarbeid med en rideklubb, hvilke fordeler og utfordringer et slikt samarbeid kan ha, og hva som kan ligge i et slikt samarbeid.
Samtidig så formidles den samme informasjonen til rideklubber gjennom klubbutvikling og informasjonsarbeid.
NRYF skal stimulere til at nærliggenderideklubber samarbeider og ser på muligheten for sammenslåinger
Det kan være krevende å drifte en rideklubb, både med tanke på menneskelige og økonomiske ressurser. Noen ganger kan det derfor være hensiktsmessig å slå seg sammen med en nærliggende rideklubb, både for å kunne bestå, men også for å kunne realisere større planer som f.eks anleggsutvikling.
Dette er en del av klubbutviklingen til NRYF, hvor det først og fremst oppfordres til samarbeid, men også mulig sammenslåing.
I 2024 ble Naustdal køyre og rideklubb slått sammen med Sunnfjord Hestesportlag.
Samtidig så har det vært naturlig for noen rytterkretser å se på sammenslåing pga. fylkes -og idrettskretssammenslåing.
NRYF skal systematisk arbeide med ledelsesutvikling gjennom prosjektet Equestrian Young Leader Europe.
NRYF inngikk et samarbeid med EEF for å bli med på et pilotprosjekt som utdanner morgendagens ledere i ryttersporten, EYLE. NRYF, sammen med Norsk Hestesenter, var i april 2023 på studietur i Nederland. Der ble vi introdusert for EYLE prosjektet og hvordan de organiserer dette. Vi ble opplært gjennom et kurslærerkurs, slik at vi kunne holde egne kurs og utdanne kurslærere i Norge, som kan arrangere EYLE på sine rideskoler for elevene i rideskolen.
Det ble utdannet 24 trenere fordelt på de ulike rideskolene.
Dette resulterte i tre kurslærerkurs i 2023, to på Ullevål stadion og ett i Narvik. Oppstart var lagt til 2024 og det var opprinnelig åtte rideskoler med, men en rideskole måtte trekke seg fra prosjektet.
De deltagende rideskolene i pilotprosjektet, med antall deltagere, er:
I 2025 har vi utdannet ytterligere syv trenere, der seks av dem går et studieløp på Norsk hestesenter og en er ansatt. Disse vil ta med seg EYLE til rideskolen de starter å jobbe for etter endt utdannelse.
Det er i tillegg tre rideskoler som har meldt interesse for å starte opp med EYLE i løpet av 2025/2026. Vi planlegger derfor, i samarbeid med Norsk hestesenter, å sette opp to nye kurslærerkurs. Ett på våren og ett på høsten. Pilotprosjektet løper ut 2025, men flere av rideskolene som deltar har gitt signal om at de ønsker å fortsette med EYLE – utdanne nye rideskoleelever på ulike nivåer – også etter endt pilot.
NRYF skal stimulere til at rytterkretser utvikler lokale rutiner tilpasset sin krets for å opprettholde, bevare og utvikle sitt teknisk personell.
De siste to årene har NRYF kartlagt status og behov for teknisk personell i rytterkretser, noe som har resultert i flere tiltak som vil iverksettes i de neste to årene.
Det ble sendt ut en spørreundersøkelse til alle kretser, samt hentet ut statistikk fra våre systemer for å få en oversikt over tilgjengelig teknisk personell og kretsenes behov. Kun seks kretser svarte på undersøkelsen, men den gir likevel et grunnlag for videre oppfølging.
Under Klubblederkonferansen 2024 ble det gjennomført en erfaringsutveksling hvor vi fikk gode tilbakemeldinger om hva klubbene mener er viktig for å bevare, rekruttere, utdanne og utvikle teknisk personell. Spesielt ble økonomisk støtte, arbeidsforhold under stevner og utfordringer knyttet til rekruttering, utdannelse og utvikling løftet frem, og disse innspillene vil tas med i det videre arbeidet.
NRYF har også satt måltall for arbeidet fremover, som vil gjenspeiles i tiltakene for å støtte kretsene i utviklingen av lokale rutiner. I tillegg er den nye digitale terminlisten lansert, med mål om å styrke dialogen mellom teknisk personell og arrangører og effektivisere samarbeidet.
Dette arbeidet har lagt et solid grunnlag for de tiltakenesom nå skal settes ut i livet for å sikre en bærekraftig utvikling av tekniskpersonell i rytterkretser.
NRYF skal arbeide med rekrutteringskonsepter forøkt mangfold i ryttersporten
Kjepphest er en økende aktivitet ute i lokale rideskoler og rideklubber. Det er en lavterskel aktivitet som bidrar både til økt fysisk aktivitet av barn og unge, samt potensiell rekruttering til rideklubber og rideskoler.
I 2023 fikk NRYF 150 000 kr fra Sparebankstiftelsen DNB til å kjøpe inn kjepphestpakker (kjepphester og hinder), som skulle plasseres ut på 20 BUA lokasjoner på Østlandet. Dette ble kjøpt inn og plassert ut første kvartal 2024.
NRYF skal utvikle gode lavterskelaktiviteter for barn/ungdom
To ansatte fra NRYF, en fra sporten og en fra organisasjonsavdelingen, ble i 2024 med på et pilotprosjekt i samarbeid med NIF. Prosjektet går ut på å lage et (konkurranse)tilbud rettet mot ungdom mellom 13 og 16 år. Dette for å skape engasjement og finne treffende aktiviteter, samt beholde målgruppen, som er sårbar mtp. å slutte med organisert idrett.
Gjennom flere webinarer og seks kursdager, med foredrag, praktiske oppgaver og presentasjoner, jobbet vi internt og i samarbeid med andre forbund med å forme et treffende konsept.
Det ble sendt ut en spørreundersøkelse til målgruppen, der vi ønsket å få svar på hva de kunne tenke seg i sporten. En lagkonkurranse ble utarbeidet basert på tilbakemeldingene, og da ridning ofte er en individuell idrett ønsket vi å gi rytterne muligheten til å skape en lagfølelse også. Bærum Rideklubb stilte som arrangør og vi fikk hjelp av banebygger til å lage bane. Statutter ble lagd i samarbeid med dommere og Agria stilte med sponsorartikler til deltagerne.
Totalt var det syv lag påmeldt.
De var viktig at konkurransen skulle være et lavterskeltilbud, uten fokus på det å vinne, men heller det å delta på lag. Konkurransen ble satt opp med feil og stil bedømming og hvert lag besto av to ryttere som red en runde hver. Arrangøren satte opp lagene og de gikk banen sammen før start og lagde lagnavn. Poengsummen til begge rytterne var tellende og alle deltagere fikk deltagersløyfe, rosett og gavepose fra Agria.
Prosjektet i sin helhet og samarbeidet med NIF fortsetter i 2025. Da kan konseptet videreutvikles, også basert på tilbakemeldinger fra deltagere og arrangør. Tilbakemeldingene var utelukkende positive og andre rideklubber har tatt kontakt for å teste ut konseptet hos seg.
NRYF skal gjennom rideskoler.no arbeide for at rideskolens elever har et livslangt aktivitetstilbud i rideskolen.
I 2023 og 2024 er det både arrangert rideskolekonferanser og «bærekraftig rideskole» kurs. På både konferansene ogkurset er vi innom temaer om hvordan rideskolene kan utvikle sitt tilbud.
Her er fokuset på hvordan rideskolen kan tilby elevene et større og mer variert tilbud ut over den tradisjonelle ridetimen. Dette både for at rideskolen skal bli mer bærekraftig uten at hestene må benyttes til flere ridetimer, men ikke minst for at elevene skal ha utviklingsmuligheter innen en rekke ulike områder. Et stort fokus ligger her på det å lære bort hestekunnskap som vil både gi økt hestevelferd i rideskolen, men også gjøre elevene bedre rustet til å ivareta en egen hest hvis man går over i en hestepasser/fôrrytterrolle eller kjøper sin egen hest. Dette gjør at rideskolene er en mer komplett opplæringsarena.
Gjennomgå eksisterende stevnestruktur med tanke på lavterskel, økonomi, hestevelferd, rekruttering, barn og unge.
Våren 2024 utarbeidet administrasjonen et forslag til en prosess for oppfølging av dette tiltaket, hvor det ble foreslått en høring i organisasjonen rundt mulige endringer i stevnestrukturen. Dette ble vedtatt av forbundsstyret i april.
Det ble i høringen presentert syv mulige endringer i stevnestrukturen, med tilhørende spørsmål.
Høringen ble besvart av 18 klubber, 5 rytterkretser, 3 sportsutvalg, 2 tekniske komiteer og Teknisk komite reglement.
Etter høringsfristen var ute ble det satt ned en gruppe som skulle samle alle svarene som var kommet inn og bearbeide de innspillene som var kommet der. Dette arbeidet fortsetter i 2025.
Forbundsstyret har vedtatt fem måltall for å vise til gjennomføringen av Rytterpolitisk dokument innen satsningsområdet bedre rideklubber og økt rekruttering.
Under ser man de historiske målverdiene og de målverdiene som er satt for 2025 og 2026.
Norges Rytterforbunds satsing og strategi for toppidretten er basert på idrettspolitiske dokumenter til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) og NRYFsrytterpolitiske dokument (RPD).
Det er av stor betydning for Norges Rytterforbund å ha en toppidrett. I henhold til Olympiatoppens definisjon på toppidrett og uttak til OLs uttakskriterier skal utøvere ha dokumentert resultater blant 8-12 beste i et senior- mesterskaps eller tilsvarende nivå.
NRYF sin konkurranseaktivitet skal preges av høy kvalitetsom sikrer stor deltagelse og gode prestasjoner der utøverne gis mulighet til å nå sitt potensiale både nasjonalt og internasjonalt. For å gjøre det mulig kreves det en kombinasjon av gode treningsforhold, konkurransetilbud og kompetanseheving etablert flere steder i landet
Vi ønsker gode forbilder innen toppidretten, og gode prestasjoner på høyt internasjonalt nivå som EM, VM, OL og Word Cup
Dressur, para og sprang har levert topp 10. plasseringer i EM 2023, PL og OL 2024.
Høydepunktet i denne perioden er de fantastiske og historisk resultatene med Isabell Freese/ Total Hope sin historiske individuelle 10. plass og Victorias Gulliksen/ Misteral Van de Vogelzang 24.plass i sprang under OL i Paris som gjorde inntrykk både hos NRYFs medlemmer og i den olympiske leieren.
Det er også første gang vi har to topprestasjoner i to forskjellige grener i et olympisk mesterskap.
I EM dressur 2023 i Tyskland stilte NRYF lag som ikke kvalifiserte til finale, men Isabell Freese/ Total Hope skaffet derimot Norge en historisk finale plass og endte på en fantastisk 10. plass som også bidro til en individuell kvoteplass til OL i Paris 2024.
Noe skuffende at Norge ikke kunne stille lag under EM sprang i 2023 i Italia, det var på grunn av skader og salg av hester, men to utøvere representerte og Johan Gulliksen kom til individuell finale og endte på en sterk 19. plass.
I EM i 2023 for paradressur sikret Ann Cathrine Lübbe 2 nye bronsemedaljer til Norge, og det ble kvalifisert lag til Paralympics i Paris 2024. Laget endte på en 13. plass, og innfridde ikke helt i forhold til egne mål og tidligere prestasjoner, men det er positivt at det er flere nye utøvere på vei inn i para-laget som jobber med å løfte laget til nye prestasjoner.
NRYF har vært representert i 7 verdensmesterskap, samt sendt 10 lag og 11 individuelle utøvere til europamesterskap i senior og aldersbestemte grupper, uten noen topp 10 resultater. 23 ekvipasjer har representert i unghest-VM i dressur, sprang og kjøring, hvor Maria Henriksson/ Marko/ Hedemarken Rideklubb endte på en fantastisk, 4. plass i 2024 og 5. plass i 2023.
I henhold til NRYFs mål om større bredd og topp på internasjonalt nivå ser vi en markant økning i topp 10-plasseringer på øverste nivå fra 3 -5*. Fra år 2019 – 2024 er det en økning på 136% plasseringer, men bredden av utøvere på 4-5* nivå er kun en mindre økning på (20 til 30)
Toppen har blitt bedre, men det er mindre rekruttering i de aldersbestemte lagene og utfordringer vi må ta seriøst å jobbe med å løfte aldersbestemte grupper i Europamesterskapet.
Disse to årene 2023 og 2024, har vært preget av målrettet arbeid for å utvikle prestasjonskultur i toppsporten og med hovedmål mot OL og PL i Paris 2024.
I dag bor og konkurrerer 80 % av våre seniortoppidrettsutøvere i utlandet. Man jobber for å tette gapet mot de beste i verden, og det er gjennomført månedlige møter og individuell samtaler som har involvert OLT Coach, landslagsledere og utøvere. Det er nå større behov for at landslagsledere reiser hjem til utøverne og i tillegg foregår møter og samlinger mye via Teams.
Utøvernes prestasjoner har bidratt til at NRYF nå regnes som en utviklingsidrett i dressur og sprang på Olympiatoppen, noe som gir både økonomisk støtte og bedre kompetanseutvikling. Para dressur landslaget er fremdeles en
God rekruttering- og breddeaktivitet er med å styrke muligheten for en fremtidig toppidrett. En sterk trening og prestasjonskultur er avgjørende for langsiktig utvikling og gode resultater. Dette er et kontinuerlig arbeid for å skape videreutvikle, kompetanse og motivasjon fra rekruttering, unge ryttere og i toppidretten.
En kultur er ofte vanskelig å måle, men vi ser en positiv trend av flere norske unge ryttere jobber nå i profesjonelle staller i utlandet og flere er i gode treningssystem. Vi har i flere år hatt utøvere fra Norge til Riders Academy, som er et talentprogram hvor de 5 beste i Europa blir tatt ut fra talent og prestasjoner å flere unge enn tidligere representerer på et senior nivå.
Økt kompetanse om ridning og hestevelferd mener vi er en viktig faktor for rekrutteringen og derfor jobber vi med å nå ut til flere gjennom 140 samlinger, 30 teams-møter og konferanser på ulike nivå i våre grener, fra landslags - bruttogrupper, unghest og rekrutterings grupper.
NRYFs regionale samlinger er innført i sprang, dressur, kjøring og feltritt på rekrutteringsnivå, og er gjennomført i 8 regioner. På samlinger er det utarbeidet felles fagplaner så utøverne skal få likt tilbud uavhengig av hvilken krets/region de kommer fra, og målet er at flest mulig har likt faglig fundament når de kommer på landslag.
Fagplanene henger sammen med pensumet i trenerutdannelsen, stevnestrukturen og utviklingstrappen. Samlingene består av grunnleggende teori og praktisk gjennomføring og NRYFs mål er å gi motivasjon, kunnskap, verktøy og verdier som er overførbart senere i livet.
Det er opprettet en trenerpool hvor alle regionale trenere har gjennomført NRYFs trenerutdanning og vi opplever at konseptet blir godt mottatt, men målet er å nå ut til enda flere klubber og kretser.
En satsning NRYF har gjort i mange år er Nordisk mesterskap. Det gir yngre og mer uerfarne utøvere mulighet til å få mesterskapserfaring og er et oppnåelig mål for mange.
Det er blitt arrangert et Nordisk mesterskap i Norge i denne perioden for dressur, para-dressur og sprang og det var på flotte Gjelsten arena i Drammen 2023.
De siste to årene har administrasjonen, i samarbeid med Sverige og Danmark, arbeidet for å etablere et godkjent regionalt mesterskap av EEF og FEI. Vi håpet å få det avklart i 2023 med Norge som første arrangør, men i 2024 var Nordic Baltic Equestrian Championships for dressur, para og sprang på plass og første gang arrangert i Danmark.
For de andre grenene i NRYF har vi i samarbeid med de nordiske landene sett at kostnadene og gjennomføringen er for krevende til å få det regulert til et offisielt godkjent mesterskap i FEI og derfor har vi besluttet at arrangementet blir uoffisielt og vil kalles "Master Championship".
Økte prestasjoner har også ført til økt tildeling fra NIF, men med en generell kostnadsøkning fokuserer vi hele tiden på hvordan samlinger og støtteapparat kan samarbeide på tvers med ressursbruk og effektivitet.
Det er 11 personer engasjert som landslagsledere i våre grener. De har blant annet ansvaret for uttak, faglig utvikling og gjennomføring av samlinger.
I kjøring ble Linn Løkke Nielsen engasjert fra 2021, men valgte å trekke seg fra senior i 2024. Vi har så langt ikke fått noen ny landslagsleder på plass for senior i kjøring.
Pether Markne var engasjert som landslagsleder i dressur frem til OL i Paris 2024. Han har ikke tatt et nytt engasjement for dressuren, men sporten vil fortsette å bruke hans kompetanse som trener inn mot sprang.
Ingeborg Simensen valgte å fratre som landslagsleder for Para- dressur etter 20 år. I samarbeid har NRYF inngått avtale med danske Katrine Steffensen som kjenner utøverne og kulturen fra stevner og som trener i laget i oppkjøring til Paralympics i Paris 2024.
Helle Bendiksen har fra 2024 vært med som landslags veterinær for sprang. Vi har pr. dags dato ingen andre faste avtaler med veterinærer i de andre lagene, men inngår ofte samarbeid med våre naboland ved mesterskap.
Antidoping har gjennomført årlig Webinar hvor alle medlemmer kan melde seg på.
860 utøvere og trenere har fullført diplom til «Ren utøver», og NRYF har egen nettside hvor klubber og medlemmer finner informasjonen de trenger om Antidoping.
NRYFs bestemmelser for antidoping og regelstridig medisinering ble ferdigstilt og har vært gjeldende siden 1. juli
Forbundsstyret har vedtatt fem måltall for å vise til gjennomføringen av Rytterpolitisk dokument innen satsningsområdet bedre toppidrett.
Under ser man de historiske målverdiene og de målverdiene som er satt for 2025 og 2026.
Som særforbund tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF) må NRYF forholde seg til Kulturdepartementets og NIFs overordnede strategier og føringer for bygging av idrettsanlegg. Dette gjenspeiles i NRYFs mål for anlegg. Det er rideklubbene som bygger og drifter rideanlegg. NRYF er derfor opptatt av at klubbene har gode rammevilkår, at det finnes lett tilgjengelig anleggsfaglig kompetanse og veiledning, og at anleggene som bygges ivaretar hestevelferden og sportens anleggsbehov både idet det daglige og for konkurranser.
Tiltak: Stimulere til at klubbene sørger for tilgang til anlegg tilpasset klubbens aktivitetstilbud.
Gjennom samordnet rapportering melder ca. 60 % (2022) og ca. 67 % (2023) av alle klubbene tilsluttet NRYF at de har tilgang til anlegg. Videre viser samordnet rapportering at ca. 77% (2022) og ca. 78% (2023) av disse klubbene, at de har stevner, og ca. 95% (2022) og ca. 90% (2023) at de har treninger.
For å få mer konkret informasjon om anleggssituasjonen, ble det i begynnelsen av 2024 gjennomført en større kartlegging av alle klubber for å få oversikt over klubbenes tilgang til anlegg, type anlegg og hvor mange som har tatt i bruk NRYFs digitale anleggsveileder.
Av NRYFs 300 klubber vardet kun 152 som svarte. 133 klubber av disse har tilgang til anlegg. 26 klubber har krysset av for at de har tatt i bruk NRYFs digitale anleggsveileder. 5 klubber oppgir at de bygger anlegg.
Til tross for lav svarprosent, ser vi viktigheten av denne kartleggingen for å kunne innrette konkrete tiltak knyttet til anleggssituasjonen. Kartleggingen vil derfor gjennomføres årlig, og neste karlegging vil bli gjort i løpet av første halvår 2025.
Tiltak: I samarbeid med klubbene utvikle 4-6 av hovedanleggene som kan fungere som arenaer og møteplasser for NRYFs sentrale aktiviteter.
I løpet av 2024 har vi utarbeidet kriterier som vil bli lagt til grunn ved valg av anlegg. Det går både på infrastruktur, størrelse og fasiliteter, inkludert teknisk utstyr, og catering/bespisning. I løpet av våren 2025 vil sportsutvalgene bli invitert til dialog om behov og valg av sted. Utvelgelse og oppfølging av disse anleggene vil bli prioritert og gjennomført i kommende tingperiode.
Tiltak: Arbeide for at spillemiddelordningen blir bedre tilpasset norsk ryttersport.
NRYF har i sitt svar til NIF/KUD på den årlige høringen av Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, meldt inn forslag på at oppstillingsplasser for mobile gjestestaller og for hestebiler godkjennes som godkjent formål i spillemiddelordningen. NIF har støttet forslaget overfor KUD. Forslaget ble også lagt fram i møte med KUD i april 2024. KUD lovet å se på saken, og muligheten for at oppstillingsplass for mobile staller og hestebiler kan anse som tilleggselement, noe som allerede er et godkjent formål.
Etter anmodning fra KUD har NRYF utarbeidet et notat som beskriver oppstillingsplass som et tilleggselement. Dette ble oversendt KUD i slutten av oktober 2024.
Tiltak: Arbeide for endring av vilkårene for å være spillemiddelberettiget slik at krav om antall år i leieavtalen reduseres for enkelte formål.
Denne problemstillingen ble tatt opp med i møte med KUD i april 2024. De mente at forslaget var urealistisk, da mange ville kunne hevde det samme, og at det da vil påvirke hele ordningen negativt. NRYF går derfor ikke videre med dette forslaget.
Tiltak: I samarbeid med NIF bidra til at satsene på tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet justeres i tråd med markedspriser og konsumprisindeks.
NRYF har i sitt svar til NIF/KUD på den årlige høringen av Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, meldt inn at vi fortsatt enig med NIF i prinsippet om at man bør øke tilskuddssatsene til anlegg som per i dag ligger under 25% av anleggskostnaden. Imidlertid mente vi fortsatt at man også bør se om det er mulig å heve tilskuddssatsene for enkelte andre anleggstyper. Dette utfra den generelle prisstigningen som har vært på materialkostnader de siste årene. NRYF foreslo følgende endringer i 2024:
Hvorvidt dette blir tatt til følge vil vi først kunne se i 2025.
Tiltak: Avholde anleggskonferanse hvert annet år
Anleggskonferansen 2024 ble avholdt på Idrettens Hus, Ullevål stadion i januar 2024. Konferansen var en hybridsamling, og det var derfor mulig å delta digitalt. Informasjon om anleggskonferansen 2024 finner du på denne linken: Anleggskonferansen - Norges Rytterforbund (NRYF)
Tiltak: Utvikle kurs i drift og vedlikehold av rideanlegg
Det er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av anleggsveilederne Siren Hinderaker og Bente Dankertsen samt Thor Gunnar Mathiesen fra Stallmestern. Arbeidsgruppen har i løpet av høsten 2024 utarbeidet en disposisjon/skisse for kurset, samt kommet godt i gang med kursinnholdet.
Ferdigstillelse og iverksettelse av kurset vil bli prioritert i 2025.
