NRYF har hatt to hovedmål for perioden 2019- 2023. Bli bedre i arbeidet med å styrke bredden i idretten, og gjennom fortsatt målrettet arbeid for å bli bedre på toppen.
Planperioden 2019-2023 er nå over og vi vil gi en kort status sett opp mot målene og innsatsområdene i Rytterpolitisk dokument. Først blir det et tilbakeblikk på sporten og det som har vært oppnådd av sportslige prestasjoner og utvikling de siste to årene. Deretter blir det en avrapportering på de ulike strategipunktene i rytterpolitisk dokument for hele perioden 2019-2023.
Covid-19 pandemien la et lokk på oppstarten av 2021 og restriksjoner som vi trodde vi hadde lagt bak oss dro vi med oss inn i det nye året. Det var innreisestopp for våre utenlandske landslagsledere/-trenere og vi måtte gjennomføre mange digitale møter. Sportsplaner og terminlister måtte igjen endres, flere stevner ble kansellert og flere utøvere ble «sittende på gjerdet» å vente for å starte sesongen og delta på samlinger.
Gjennom mange års erfaring har vi sett nytten av fysiske møteplasser med informasjon og kompetansegjennomgang med utøvere og foreldre i starten av sesongen. Vi har fått en relasjon til utøverne og de til hverandre. Vi har skapt en kultur i gruppene, gjort forventningsavklaringer og fanget opp små utfordringer. Dette har vært viktig før man møtes på stevner eller mesterskap. Disse fysiske møtene har vært et savn i evalueringer etter pandemien, både fra landslagsledere, utøvere og deres støtteapparat.
Landslagslederne fikk ikke god nok kjennskap til hester, ryttere eller foreldre, og følte de kom for sent inn i bildet og ikke kunne bidra som normalt.
Veterinærenes matching og oppfølging av hestene som man ønsker seg til mesterskap, har på grunn av omstendighetene heller ikke vært optimalt.
I tillegg til covid-19 pandemien opplevde vi i 2021 en skremmende situasjon med et stort utbrudd av viruset EVH1 i Spania. I underkant av 100 ekvipasjer fra Norge var ute i Europa for å matche seg mot sesongen. For disse endte det med karantene og hjemreise. Mange stevner i Europa ble stengt ned og sesongen utsatt på ubestemt tid. På bakgrunn av EHV1 har FEI innført nye retningslinjer for rytterne som innebærer dokumentasjon av temperaturmålinger på hesten for å kunne delta på stevner.
Målet har vært å utvikle og tette gapet mot de beste i verden. I samarbeid med Olympiatoppen har det blitt gjennomført jevnlig møter med OLT coach og landslagslederne i våre største grener for å videreutvikle og holde høy faglig internasjonal standard. OLT coachene har også avholdt møter med de aktuelle landslagene. NRYF er en utviklingsidrett i Olympiatoppen som gjør at vi har deltatt på flere samlinger hvor kompetanseutvikling på tvers av særforbund blir utvekslet.
På grunn av pandemien ble OL/PLO i Tokyo utsatt til 2021. Oppkjøringen med stadige endringer bød på mange utfordringer for å kvalifisere og matche hester opp mot mesterskapet.
Norge kvalifiserte to ryttere til Paralympics. Ann Cathrin Lübbe/La Costa Majlund viste nok en gang at hun hører hjemme i verdenstoppen, med bronsemedalje i freestyle og en 4. plass individuelt. Jens Lasse Dokkan/Aladdin deltok i sitt 7. Paralympics og endte på 4. plass både individuelt og i freestyle. Jens Lasse er den pararytteren i verden som har deltatt i flest Paralympics.
Geir Gulliksen/VDL Groep Quatro skaffet kvalifiseringen i sprang og representerte Norge under olympiske leker i Tokyo i 2021. Der kvalifiserte han seg til finalen og endte på en 26. plass.
NRYF har vært representert i 9 verdensmesterskap, hvorav 7 lag og 2 individuelle, og deltatt i ulike europamesterskap med 17 lag og 3 individuelle. Victoria Gulliksen/Equine America Papa Roach oppnådde en historisk individuell 9. plass i Europamesterskapet sprang i 2021.
I 2021 var Norge representert i unghest-VM innenfor grenene dressur og sprang, samt i kjøring hvor Maria Henriksson/Jelviro tok bronsemedalje i 7-års klassen.
For de aller yngste som representerer Norge ble det historisk bronsemedalje for ponnilandslaget sprang under Europamesterskapet i 2021. Thea Gunleksen, Oda Therese Oddsen, Mikkel Fredin Nilsen, Rasmus Aasland, Dina Nicolaysen, under landslagsleder Tom Vidar Leren Gjeldnes sørget for bronsemedaljen i Polen. Ponnilandslaget i dressur fikk en fantastisk 8. plass under samme mesterskap.
I VM i Herning, Danmark, i 2022, var dressur, sprang og paradressur representert. Norge var eneste nasjon med rent jentelag i sprang og dressur. Prestasjonene for lagene nådde ikke våre oppsatte mål, men ga oss likevel mye god erfaring og motivasjon til videreutvikling. Det var gledelig å se at nye og unge ekvipasjer viser topp enkeltprestasjoner og kan hevde seg på dette nivået.
Under World Cupen i sprang i Oslo i 2022 sto Victoria Gulliksen/Equine America Papa Roach og Marie Longem/Echo De Virton for en historisk bragd med en 2. og 5. plass, to unge norske kvinner blant de fem beste. Begge har vist stabile resultater og hatt flere topplasseringer de siste sesongene. Victoria lå som nr. 8 på FEIs World Cup ranking før årsskiftet, og er kvalifisert til World Cup finalen 2023 i Omaha, USA.
Vi er stolte av å se at det stadig kommer nye yngre talenter i flere grener. Det er mange ungdommer som har reist ut i Europa og fått jobb som ryttere i gode staller hvor de gjennom god ridning får tilgang til hester, utvikler seg og presterer på høyt nivå.
Et av NRYFs mål var å ha fire ryttere innenfor topp 250 i FEI- rankingen i verden i sprang. Vi har nå fire innen 300 i sprang og tre ryttere innen topp 300 i dressur. De beste har blitt bedre, og det har blitt flere plasseringer og mer stabile prestasjoner på et høyere nivå.
Blant våre aldersbestemte landslagsgrupper har vi i årene før pandemien tatt mange medaljer under nordiske mesterskap. Vi mener nedstengningen gjennom pandemien har rammet hardest for de aldersbestemte gruppene. Færre fysiske samlinger og mindre stevneerfaring og mesterskap ser ut til å ha hatt en negativ effekt og gjenspeiles i medaljestatistikken for 2021 og 2022. Det har også vært utfordringer med å stille lag i alle aldersbestemte klasser til EM, og vi ser at stevneerfaring er avgjørende for å prestere i mesterskap.
NRYF har arrangert nordisk mesterskap i distanse og feltritt i 2022. Begge mesterskapene har blitt utsatt fra tidligere år grunnet covid-19. Gyland Hestesportlag var vertskap for distansemesterskapet, mens feltritt ble avholdt på et oppgradert anlegg på Norsk Hestesenter, i regi av Starum Hestesportsklubb. Begge arrangementene ble vel gjennomført, takket være god innsats fra de mange frivillige.
NM i sprang 2022 fikk dessverre ikke den oppslutning man normalt skulle forvente. Intensjonen var å tilrettelegge NM senior sprang på våren, da man hadde en krevende sesong med å stille ryttere til Nations Cup i både 1. og 2. divisjon, samt VM. Men på tross av endring av dato lot det seg ikke gjøre å stille 15 ekvipasjer til start, noe som kreves for å dele ut Kongepokalen. Kongepokalen ble derfor ikke delt ut i NM i sprang 2022.
Sportsutvalgene og administrasjonen har gjennomført konferanser og samlinger for ulike grupper, bl.a. satsings- og landslagsgrupper, unghestsamling og rekruttering- og breddegrupper i flere kretser og regioner. Totalt har det vært avholdt ca. 50 fysiske samlinger og 30 teamsmøter. Målet har vært å dele kunnskap og kompetanse. Etter at samfunnet gjenåpnet, ser vi en mindre oppslutning på teamsmøter. Vi kommer derfor til å redusere noe på bruk av teams, men vil fortsatt jobbe for å finne aktuelle temaer som er relevante og egnet å gjennomføre digitalt, da dette er både tids- og økonomisk besparende.
NRYFs pilotsatsing på regionale samlinger i sprang har resultert i 12 samlinger. Vi opplever at samlingene blir godt mottatt og vil derfor være et konsept vi vil videreutvikle også for andre grener. Det vil nå bli gjort en grundig evaluering av konseptet i samarbeid med involverte klubber og kretser.
Ved utgangen av 2022 var det 6623 rytterlisenser, som tilsvarer en økning på 8,4 % sammenlignet med antall rytterlisenser i 2019 før pandemien, og som er 2,6 % lavere enn i 2017 som var vårt beste år.
Økningen har vært primært på grunnlisens, mens det er en liten nedgang på topp- og hovedlisens.
Sportslig gjennomført aktivitet av mesterskap, internasjonal deltagelse og samlinger i 2021 – 2022:
Det er i dag totalt 14 personer som er engasjert som landslagsledere og har ansvaret for uttak, faglig utvikling og gjennomføring av samlinger i våre grener. I kjøring ble Linn Støkken Nielsen engasjert fra 2021. Med sin erfaring fra toppidretten i kjøring samt organisatoriske evner og kjennskap til miljøet har det styrket arbeidet og rekrutteringen i kjøring.
Øivind Instefjord Ødemotland overtok ansvaret i 2022 for dressur aldersbestemte grupper da Kjell Myhre trakk seg. Øivind og Siril Wethal Helljesen så nye behov for å videreutvikle prestasjonskulturen i dressurgruppene og valgte å ha felles ansvar for U-21.
I sprang overtok Tony André Hansen ansvaret for junior og unge ryttere fra 2021.
NRYF har tatt initiativ til nordiske møter for seks av våre grener for å se på samarbeid og regelverk i forhold til gjennomføring og evaluering av Nordisk Mesterskap. Arbeidet vil bli ferdigstilt i 2023.
Det er blitt innhentet 34 prøver fordelt på tre dopingkontroller i 2021 og 43 prøver fordelt på seks dopingkontroller i 2022. Samtlige var negative.
Gjennom 2022 har ADNO bistått NRYF med å lage nytt antidopingregelverk for hest. Det nye regelverket er tuftet på FEIs regler som er bygget opp etter mønster fra WADA-koden. I tillegg til FEIs regler, har NRYF regler om forbud- og karenstider som fortsatt blir en del av regelverket. Det nye regelverket vil tre i kraft i løpet av våren 2023.
NRYF gjennomfører årlig FEI ponnimåling på Rikstotoklinikken Bjerke AS som ble sertifisert for FEI ponnimåling i Norge i 2019. Det har vært ca. 40 FEI ponnimålinger hvert år.
Guri Haarr har innehatt rollen som NRYF kontaktveterinær og FEI National Head Veterinarian.
Guri Haarr, Svein Bakke, Bjørg Siri Svendsen har vært oppført på FEIs liste over stevneveterinærer i Norge, og har fungert som FEI stevneveterinærer i inn- og utland.
Mette Hansson og Gard Skaar ble autorisert som FEI stevneveterinærer i 2022.
Svein Bakke, deltok på FEI Maintenance course i Finland, 2022.
Kontaktveterinær Guri Haarr har bistått administrasjonen i fagsaker, og deltatt på møter med Mattilsynet.
Alle klubber skal ha aktivitetstilbud for barn og unge både sportslig og sosialt.
Videreutvikling av klubbsatsingsprogrammet, både innhold i eksisterende nivåer og kartlegging av evt. nye nivåer.
I 2014 ble NRYFs Klubbsatsingsprogram igangsatt, og pilotprosjektet ble gjennomført i 2015/2016. Målet er å styrke klubbene slik at de blir mer bærekraftige og kunne oppnå vår felles målsetting om Ryttersport for alle.
Klubbsatsingsprogrammet er basert på Idrettens Organisasjonshjul; anlegg, organisasjon, trenere, ledere, arrangement og aktivitetstilbud. Gjennom konkrete tiltak innenfor de ulike områdene, vil vi gjøre klubbene mer bærekraftige, noe som også vil styrke både barne- og ungdomsidretten i NRYF. Etter hver runde med Klubbsatsingsprogrammet, som er fra klubbene blir tatt opp i programmet i juni, til de blir godkjent i mai/juni året etterpå, så gjennomføres det en evaluering. Her evalueres både de ulike enkeltelementene i godkjenningen, samt nivåene.
Som et resultat av denne evalueringen ble det i 2020 innført et nytt første nivå, Aktiv klubb. En Aktiv klubb er en klubb som har gått gjennom dette nivået vil være en klubb som ønsker å utvikle seg organisatoriske og sportslig, tilbyr medlemmene sine aktiviteter, samt jobber for å rekruttere nye medlemmer.
Klubbutviklingsprosesser ble utfordrende å avholde under koronapandemien da det var begrensninger på å kunne samle mennesker. Det ble derfor avholdt noen prosesser digitalt i 2021, men flere prosesser ble utsatt. Det ble da heller ikke tatt opp noen nye klubber i programmet i 2022, siden det allerede var flere klubber som allerede var i prosess for godkjenning eller regodkjenning.
NRYF vedtok i 2020 at vi skal følge NIFs retningslinjer for ungdomsidrett og det ble utformet en konkretisering.
I 2022 vedtok forbundsstyret at Trenerattesten skulle implementeres i Norges Rytterforbund. Det er vedtatt at alle tre attestene skal gjennomføres, hvor av en omhandler ungdom
Det gjennomføres hvert år – i samarbeid med Sportsavdelingen – digitale foredrag for økt kompetanse.
Kunnskapsbiblioteket er opprettet på våre nettsider og tar deg inn i en verden av informasjon og kunnskap fordelt på Rytter – Hesten – Trener
Motivere klubbene til å samarbeide med rideskolene, også de private.
Forbundsstyret vedtok 17.desember 2020 at bladet Hestesport i sin nåværende trykte form opphører fra og med 2022 jfr. mål om økt digitalisering i Rytterpolitisk dokument 2019-2023.
I forbindelse med kartleggingen av rideskoler i Norge som ble gjort i samarbeid med Norsk Hestesenter og Bransjeforeningen for rideskoler våren 2020, ble det utviklet et informasjonsskriv som er sendt ut til alle rideskoler på kartet til rideskoler.no.
Samarbeid rideskole/rideklubb er også et tema på modulkurset «Bærekraftige rideskoler» som ble avholdt første gang i 2021/2022, og som er besluttet skal være et årlig kurs fremover.
Seneste tallene vi har per februar 2023 er fra idrettsregistreringen 2021. Der oppgir 38 rideklubber at de driver egen rideskole, mens 32 klubber oppgir at de har samarbeid med en privat rideskole.
Samarbeide med aktuelle instanser for å utvikle ytterligere folkehelsetiltak i forbindelse med ryttersporten
I 2021 mottok vi 150.000 kroner som ble utlyst til medlemmene.
Mottagerne av disse midlene var:
I 2022 mottok vi 140.000 kroner som ble utlyst til medlemmene.
Mottagerne av disse midlene var:
Ved utgangen av 2022 er det fire ridegrupper som er med i Idretten skaper sjanser.
Det er:
Aktivt bruk av de digitalestevneverktøyene som NRYF tilbyr
I forbindelse med lanseringen av NRYFstevne i januar 2021 er det utviklet en rekke instruksjonsvideoer i bruk av systemet. Filmene er med bilde og tekst, og det er delt opp i ulike kategorier som for utøvere, for hesteeiere og for arrangører. Dette videreutvikles samtidig som nye funksjonaliteter utvikles i systemet.
Det har siden november 2020 blitt avholdt en rekke teamskurs for både arrangører, utøvere, kretser og sportsutvalg i systemet. Dette ble videreført i 2021 og 2022.
Gjelsten Holding ønsker å bidra totalt med 10 millioner kroner over en 10 års periode, som deles ut som stipend til klubber som tar eller har tatt initiativ som styrker og utvikler ryttersporten.
I 2021 og 2022 var det disse som mottok stipendet:
2021:
2022:
Videreføre trenerutdanningen i tråd med NIFs trenerløype
NRYF Grunnkurs Trener blir lansert i 2023. Dette er et e-læringskurs som skal forberede deg på videre trenerutdanning.
Samarbeide med relevante utdanningsinstitusjoner og idrettsorganisasjoner.
Samarbeidsprosjektet mellom Norges Rytterforbund, Norsk Hestesenter og Bransjeforeningen for Rideskoler tok til i 2019. Samarbeidsprosjektet muliggjør en oversikt over alle rideskoler i Norge, og er en solid grunnstein i dette arbeidet. I februar 2021 lanserte vi en felles nettside, rideskoler.no. Nettsiden er en inngangsport for dem som har lyst til å begynne å ri, samtidig som det skal være en kompetanseportal for de som eier/driver rideskole.
Nettsiden skal gi alle som driver rideskole en felles plattform der man kommer i kontakt med andre, kan øke sin egen kompetanse og holde seg oppdatert på aktuelle saker som er viktig for driften og få tilbud om kompetansehevende tiltak. Som en videreføring av dette arbeidet søkte og fikk vi midler fra Sparebankstiftelsen DNB i 2021 til å utvikle et modulkurs for rideskolebransjen. Det ble gjennomført en pilot i 2021/2022. Denne ble evaluert og besluttet videreført som et varig tiltak. Neste kull i utdanningen begynte høsten 2022.
Det ble også som følge av dette kartleggingsarbeidet arrangert en rideskolekonferanse i november 2022, etter ønske om en slik møteplass fra bransjen. Dette er også ønskelig skal bli et årlig arrangement.
Rekruttere teknisk personell og utvikle eksisterende kompetanse
Det er laget egne teams grupper for de ulike komiteene og de respektive kurslærere hvor kursmateriell kan lastes op. Alle har fått en egen PowerPoint og word mal med logoen til NRYF som de skal bruke slik at det blir likt på tvers av utdannelsene.
NRYFs medlemmer skal ha tilgang til gode og funksjonelle hestesportsanlegg som tilfredsstiller aktivitetstilbudet på alle nivåer.
I henhold til NRYFs anleggsstrategi er disse anleggstypene definert som følger:
Basisanlegg - Anlegg med stall, ridebane og ridehus. Konkurransefasiliteter til D-stevne-nivå der inne- og utebaner tilfredsstiller minimumskravene til konkurransearenaer.
Hovedanlegg - Anlegg med stall, utebaner og to ridehus. Konkurransefasiliteter til L-/E-stevne-nivå. Inne- og utebaner som tilfredsstiller minimumskravene til konkurransearenaer.
Det å bygge anlegg er svært krevende og for å gjøre det enklere for klubbene, ønsket vi å utarbeide konkrete prototyper for basisanlegg og hovedanlegg. Prototypene skulle inneholde informasjon om arealkrav, miljø-/energikrav, budsjettestimater, skisser og ulike spesifikasjoner. Da det er veldig mange parametere som spiller inn i det å bygge anlegg, viser det seg vanskelig å utarbeide prototyper slik vi hadde tenkt. Dette tiltaket er derfor lagt på is. Imidlertid er temaene, arealkrav, økonomi og økonomisk drift av anlegg dekket i NRYFs anleggsveileder.
NRYF har hatt mål om en landsdekkende kjede av hovedanlegg som kan arrangere større nasjonale stevner (E/L) og Norgesmesterskap, og fungere som «motorer» i sine respektive regioner. Per i dag har vi slike anlegg i de fleste fylker. Imidlertid er det ønskelig å få hovedanlegg i Trøndelag, Oslo og sør i Rogaland.
For å stimulere til at vi får på plass hovedanlegg i Trøndelag, har vi hatt løpende dialog med rytterkretsen og idrettskretsen i Trøndelag. Resultatet av dette er en pågående dialog mellom rytterkretsen, enkeltklubber i regionen og representanter fra det nye hestesenteret for travsporten på Fannrem i Orkanger.
Når det gjelder Oslo, har vi hatt løpende dialog med Oslo og Akershus rytterkrets og deltatt i møte med Plan og bygningsetaten i Oslo kommune, der både rytterkretsen og Oslo Ryttersportsklubb har vært til stede. Det viser seg imidlertid veldig vanskelig å finne en egnet tomt i Oslo.
Sør i Rogaland, er det utfordringer knyttet til enkelte klubbers opphør av leieavtaler og arealbehov, og således er det et behov for et nytt hovedanlegg. I samarbeid med Rogaland Rytterkrets og kontakt med bl.a. Sandnes og Jæren Rideklubb, er dette behovet meldt inn til Rogaland idrettskrets. Videre er det meldt inn til NIF og inngår i deres oversikt over fremtidige viktige anlegg for ryttersporten.
Dette tiltaket er ikke gjennomført, og inntil videre lagt på is.
Dette tiltaket anses å være ivaretatt i den digitale anleggsveilederen NRYF utarbeider i samarbeid med KUD.
Øke forståelsen for arealbehov og offentlige tilrettelegginger av hestesportsanlegg i kommuner og fylkeskommuner
Vi har igangsatt en kartleggingsprosess med sportsutvalg og rytterkretser for at vi som særforbund, skal kunne bidra mer aktivt i behovsplanleggingen i de respektive idrettskretser. Det er avholdt teamsmøte med sportsutvalget for feltritt, og det er igangsatt dialog med sportsutvalget i dressur, og det planlegges tilsvarende møter med de øvrige sportsutvalgene.
Vi har deltatt i behovsplanarbeidet i Oslo, Rogaland og Trøndelag, og vil gjøre tilsvarende i andre idrettskretser etter behov.
Parallelt med behovet for hovedanlegg er det fortsatt et stort behov for ordinære rideanlegg, bestående av en ridebane og/eller et ridehus, som vi har definert som basisanlegg.
Uavhengig av om det er hovedanlegg eller basisanlegg, er det viktig at kommuner og fylkeskommuner har kjennskap til ryttersportens anleggsbehov og hva som kreves av areal og offentlige tilrettelegginger. Vi har derfor oversendt NRYFs anleggsstrategi for 2019-2023 til alle idrettskretser og bedt om at de videresender denne til sine respektive idrettsråd.
Tilrettelegge for hestesportsanlegg som kan anlegges sammen med andre idretter som flerbruksanlegg, samt åpne for utvidet samarbeid med private anleggseiere:
NRYF tok i 2019 initiativ over for Det Norske Travselskap (DNT) til å se på mulighetene for at rideklubber og travbaner/travlag kan samarbeide om anlegg. NRYF er kjent med at en rekke rideklubber allerede har et samarbeid, enten daglig eller i forbindelse med avvikling av stevner og mesterskap.
For å kunne si noe konkret om NRYF og rideklubbenes behov, og muligheter for samarbeid, utarbeidet NRYF en kort spørreundersøkelse som ble sendt ut til alle klubber. Utfra 57 klubber som svarte oppga 14 klubber at de hadde et samarbeid per i dag. Blant de 43 som svarte nei, oppga 34 at det fantes en travbane innenfor en radius på tre mil. Blant de samme 34, svarte 29 klubber på spørsmålet om de kunne samarbeide om noe. Oppsummeringen fra denne kartleggingen viser at det er visst potensiale for samarbeid.
Utfra denne kartleggingen og gjennom kontakten med DNT, ble det tatt kontakt med Midt Norge Travforbund og med Hestesportsenteret for trav på Fannrem. Som nevnt over er det nå en dialog mellom disse og rytterkretsene i Trøndelag og enkeltklubber i denne regionen.
NRYF har også hatt kontakt med AS Momarken travbane og det er nå en pågående dialog mellom rytterkretsen og rideklubbene i Østfold for å se på et mulig samarbeid.
På Biri Travbane har Gjøvik rideklubb i samarbeid med travet, etablert GRK Arena med stor utebane og to ridehus. Her har det vært arrangert NM-dressur, Landsmesterskap dressur og Norsk Breeders Trophy.
NRYF har påbegynt en dialog med de videregående skolene for hestefaget/toppidrett. I første omgang har dialogen vært relatert til utdanning og faglig bistand. Når det gjelder anlegg og muligheter for flerbruk, vil dette overføres til neste RPD og handlingsplan for anlegg.
Forenkle anleggsprosesser og tilskuddsordninger for bygging av standard rideanlegg med fokus på klubbeide anlegg:
NRYF har bistått NIF og KUD med gjennomgang av Målboka som gis ut av KUD. Videre har det vært løpende dialog med GIA om banemål, tekniske krav og generell informasjon om rideanlegg. Vi har også bidratt med å finne såkalte forbildeanlegg fra ryttersporten. For mer informasjon se www.godeidrettsanlegg.no
På bakgrunn av dialog med KUD og en påfølgende søknad, ble NRYF i 2020 tildelt kr. 80.000 og 60.000 i 2022 til utvikling av en digital anleggsveileder sammen med KUD. For å sikre et høyt faglig innhold har NRYF engasjert Thor Gunnar Mathisen fra Stallmestern som forfatter til anleggsveilederen. Arbeidet ledes av NRYF i samarbeid med Idrettsavdelingen i KUD.
Den digitale anleggsveilederen tar for seg hele byggeprosessen og vil være et faglig oppslagsverk for alle som er interessert i bygging og drift av anlegg. I skrivende stund er vi i innspurten, og vi håper den vil være ferdigstilt i løpet av første kvartal 2023.
Grunnet den pågående Covid-19 pandemien ble anleggskonferansen 2020 avlyst, og heller ikke gjennomført i 2022 som først planlagt. Tiltaket er imidlertid overført neste RPD og handlingsplan for anlegg, og planlagt gjennomført i 2023.
NRYF har gjennom den årlige innspillsrunden til KUD forsøkt å øke satsene for spillemiddeltilskudd til staller, ridehus og ridebaner, uten at de har økt. Det er også spilt inn forslag om at det må være mulig å søke spillemidler til oppstillingsplass for mobile staller og hestebiler. Dette er fulgt opp fra NIF, men ikke tatt til følge av KUD per i dag.
Generalsekretæren og anleggsansvarlig i NRYF har høsten 2022 deltatt på innspillmøte i KUD som gjelder KUDs nasjonale anleggsstrategi. Her fikk vi som særforbund mulighet til å legge fram våre innspill til tilskuddsordningen for anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Våre innspill ble i tillegg oversendt KUD i februar 2023 i forbindelse med deres formelle innspillrunde.
NRYF skal ha en god, åpen og direkte kommunikasjon mellom administrasjonen, krets- og regioner, klubber, enkeltmedlemmer og relevante parter i samfunnet for øvrig. NRYF skal i alle ledd ha fokus på å videreutvikle vårt omdømme.
Økt digitalisering er en kontinuerlig prosess, og først og fremst gjennom NIF søkes økt digitalisering for å oppnå mer effektive arbeidsprosesser og for å forenkle hverdagen for idrettslag, medlemmer, tillitsvalgte og ulike organisasjonsledd i norsk idrett. Både ansatte og tillitsvalgte har økt bruken av digitale verktøy i sitt arbeid. Pandemien fremskyndet denne prosessen.
Nye brukervennlige digitale løsninger er utviklet i forhold til enklere bruk, mobilvennlighet og innføring av automatiserte tjenester. Den største enkeltsatsingen er nytt stevnesystem, NRYFstevne, som ble tatt i bruk 1.1.2021. Ny hjemmeside (rytter.no) ble lansert våren 2021, og ny hestesport.no. høsten samme år. All ekstern kommunikasjon har vært digital etter at den trykte versjonen av Hestesport ble avviklet ved utgangen av 2021.
Budskap og presentasjonsform tilpasses de forskjellige plattformene. Særlig viktig er det å klare så langt det er mulig å fange opp unges mediavaner, slik at det budskapet vi ønsker å kommunisere treffer den viktigste rekrutteringsbasen vår både til sporten og allmenn interesse for ryttersporten.
I egne kanaler på sosiale medier er både antall følgere og engasjement sentrale måleparametere. Fra 31.12 2020 til 31.12.2022 økte antall følgere på Instagram med 17,51% og på Facebook med 11,46 %. Det ble i samme periode postet 1720 innlegg på Facebook, mens det på Instagram ble lagt ut nær 1200 innlegg som til sammen resulterte i over en halv million likes og 3400 kommentarer.
God hestevelferd har i perioden blitt stadig viktigere å kommunisere, og blir jevnlig kommunisert gjennom artikler og nyheter i alle våre kanaler. Også valg av ord og utrykk og billedbruk gjøres på bakgrunn av å formidle dette budskapet.
NRYF og Agria Dyreforsikring samarbeider om kampanjen #stopphalthet som promoteres i alle våre kanaler, og Agria har bidratt med fagkunnskap både i form av fakta og statistikk samt stilt fagpersoner til disposisjon for benyttelse i våre kanaler.
I omtale av Morgendagens ryttersport er hestevelferd vektlagt.
NRYF har ansvar for å synliggjøre bredden i organisasjonen og at ryttersporten er for alle både i forhold til sportslige prestasjoner og øvrig aktivitet i klubbene. Gjennom våre mediekanaler får vi frem at ryttersporten utøves i hele Norge og at vi har klubber og ildsjeler over hele landet, spesielt via deling på NRYFs instagram.
I hele perioden har alle store stevner og sportslige prestasjoner både i inn- og utland blitt dekket for både senior og aldersbestemte klasser. Alle ni grener er omtalt, og ikke minst har svært gode resultater i para gjort at man gjennom dekning av den sportslige aktiviteten har fått frem at ryttersporten er for alle.
NRYF har hatt flere ulike svært krevende kommunikasjonsjobber:
Da pandemien rammet i mars 2020 var det viktig raskt å få totaloversikt, og etablere gode kommunikasjonsrutiner. Internt og ekstern kommunikasjon var høyt prioritert i hele perioden. I første fase av pandemien var det et umettelig informasjonsbehov. Samtidig var informasjonsarbeidet krevende; det skulle formidles mye som ble fort utdatert, og det var mange uavklarte spørsmål.
I desember 2020 ble seksuell trakassering og overgrep i idretten gjenstand for en rekke oppslag i media, og rytterporten var en av de idrettene som fikk mest oppmerksomhet. Selv om det ikke var noe tvil om hva vårt hovedbudskap skulle være, er en slik sak krevende kommunikasjonsmessig.
Mot slutten av perioden har fokus på hestevelferd blitt stadig større, inkludert oppmerksomhet om uønskede hendelser. I enkelte tilfeller kan det være krevende å nå ut med en kunnskaps- og faktabasert kommunikasjon om dette temaet.
Det publiseres årlig omtrent 800 artikler på hestesport.no.
NRYF skal ha samarbeidspartnere som sikrer en stabil og god økonomi og som bidrar til å styrke ryttersportens plass i samfunnet.
Arbeide for god kontakt med politiske myndigheter på sentralt, regionalt og lokalt plan.
NRYF er opptatt av å ha god kontakt med politiske myndigheter på alle nivå. I løpet av 2021 og 2022, har det hovedsakelig vært jobbet med dette på sentralt nivå.
Samarbeidet med Kulturdepartementet om utvikling av digital anleggsveileder for bygging av rideanlegg er i sluttfasen, se også omtale under strategipunktet «Anlegg».
Gjennom dialog med NIF og Kulturdepartementet bidrar vi med innspill til nye formål som kan utløse tilskudd, herunder spillemidler til bygging av oppstillingsplasser for hestebiler, oppstillingsplasser for mobile staller etc., se også omtale under strategipunktet «Anlegg».
Det har også vært jobbet aktivt opp mot en rekke idrettskretser og fylkeskommuner i forbindelse med høring av behovsplan for anlegg og friluftsliv. I første omgang har dette vært overfor Oslo, Rogaland og Trøndelag. Målet er at man gjennom denne prosessen kan bidra til at det bygges flere fylkeskommunale rideanlegg finansiert med spillemidler. NRYF har også hatt god dialog med flere idrettskretser når det har vært organisatoriske utfordringer i klubber.
NRYF tar en aktiv rolle i det å besvare offentlige høringer og i det å komme med innspill overfor politiske myndigheter. I første del av perioden var det mange høringer overfor Landbruks- og matdepartementet, herunder også Mattilsynet. Mange av disse høringene var relatert til et omfattende revisjonsarbeid av Animal Health Law innenfor EU, noe som igjen har konsekvens for norske forskrifter om dyrehelse og dyrevelferd.
I siste del av perioden er det gitt innspill og høringssvar til Landbruks- og matdepartementet / Mattilsynet om bl.a. Nordisk avtale om forenklet grensepassering, ny dyrevelferdsmelding, og forslag til ny forskrift om fordeling av overskuddet fra pengespill på hest. Til NIF er svart på høring om strategisk viktige anlegg og OL/PL-sondering. En høring er også besvart til NIF/Kulturdepartementet om bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet.
I forbindelse med KUDs nye nasjonale anleggsstrategi deltok NRYF på departementets innspillsmøte høsten 2022. NRYF hadde flere innspill, herunder at for å vite om det er de rette anleggene som bygges må behovskartleggingen og prioriteringen gjøres etter samme mal i alle fylker og kommuner, og at vi ønsker en landsdekkende behovskartlegging av idrettsanlegg som omfatter alle idretter. Videre at behov og prioriteringer bør gjøres på tvers av kommune- og fylkesgrenser og at drift må inkluderes i ny nasjonal plan for anlegg. Vi ba også departementet ta med seg at god hestevelferd krever et visst areal, både bygningsmessig og i form av områder til utegang og turområder.
Våren 2022 møtte president og generalsekretær sammen med 13 andre hesteorganisasjoner landbruks- og matminister Sandra Borch til et dialog- og innspillsmøte hvor muligheter og utfordring for norsk hestenæring stod på agendaen. Bakgrunnen for møtet var Hurdalsplattformen, der det er slått fast at regjeringen skal gå igjennom hestenæringen.
Videreutvikle og være pådriver for samarbeidet med organisasjoner innenfor hestemiljø og ryttersport.
NRYF har i løpet av perioden styrket vår posisjon internasjonalt gjennom vår president, Tore Sannum, som nå sitter i to arbeidsgrupper, henholdsvis Para-equestrian og Brotherhood and Developement i det Europeiske Rytterforbundet (EEF).
Rideskoleprosjekt sammen med Norsk Hestesenter og Bransjeforeningen for Rideskoler har i løpet av perioden utviklet seg til et tett og nært samarbeid, og kull to er nå i ferd med å fullføre «Bærekraftige rideskoler – et kompetansekurs for økt kvalitet, vekst og lønnsomhet». Målet med samarbeidet er å øke rekrutteringen til sporten, gjøre inngangen til ryttersporten så smidig som mulig, og bidra til å styrke rideskolene sin posisjon i lokalsamfunnet som idrettsarena og fritidsaktivitet, sosial møteplass og en arena for inkludering.
Utfyllende informasjon om dette er å finne under strategipunktet «Bærekraftige rideklubber» og «Bedre kompetanse».
Øke interessen for ryttersporten i samfunnet, for sponsorer, samarbeidspartnere og politiske myndigheter på alle nivåer.
Utover den ordinære konkurransevirksomheten har NRYF de siste årene vært opptatt av å synliggjøre ryttersportens rolle i samfunnet, spesielt sett i et folkehelseperspektiv.
Gjennom prosjektet HEST for folk flest, som er et samarbeidsprosjekt mellom organisasjonen Hest og Helse og NRYF, tilbyr vi et aktivitetstilbud med hest til personer med nedsatt funksjonsevne og til andre som er inaktive, der friluftslivets står sentralt. Hvert år er det mellom 10-20 klubber/medlemsbedrifter i NRYF /Hest og Helse som mottar støtte for å kunne ha et slikt tilbud. Prosjektet er finansiert med tilskudd fra Miljødirektoratet.
Sammen med Norges Cykleforbund og Norges Skiforbund eier NRYF «Idretten skaper sjanser». Gjennom «Idretten skaper sjanser» viser man at ryttersporten er for alle, og at sporten tar et samfunnsansvar for en marginalisert gruppe ved å tilby en arena der samspill med hesten gir mestringsfølelse for mennesker med rusavhengighet. Informasjonom hvilke klubber som er med i samarbeidet er å finne under strategipunktet – Bærekraftige rideklubber.
Gjennom prosjektet «Stopp halthet» og tilskuddsordningen» Agria Naturbane» har Agria forsikring og NRYF etablert et meget godt samarbeid. Dette har bidratt til å sette hestevelferd i fokus og gjort det lettere å se mulige synergier og andre områder vi bør samarbeide om i fremtiden.
NRYF inngikk høsten 2020 en 3-årig samarbeidsavtale med Redd Barna om deres program «Trygg på trening». Programmet er utviklet for idretten for å forebygge, avdekke og håndtere seksuell trakassering og overgrep. Programmet er tilpasset hver enkelt idrett i samarbeid med det enkelte særforbund. «Trygg på trening» er gjort tilgjengelig for alle medlemsklubber, og er gratis.
I arbeidet med Morgendagens ryttersport søkte man kunnskap utover egne rekker, herunder NMBU, Mattilsynet m.fl., ikke minst i forhold til spørsmål rundt hestevelferd.
NRYF er med i referansegruppen for det svenskinitierte forskningsprosjektet “Riding Schools as Future Learning Centers for an Environmentally Just Equine Sector and Broader Society”. Studiet er et internasjonalt samarbeidsprosjekt, og utfyllende informasjon finnes i prosjektbanken til Forskningsrådet.
Proaktive tiltak for tverrfaglig samarbeid
NRYF og Norsk Hestesenter har et godt etablert samarbeid, og det er i perioden vært et mål å styrke samarbeidet ytterligere. NRYF er en av stifterne av Norsk Hestesenter.
Sammen med Det Norske Travselskap, Norsk Jockeyclub og Norsk Rikstoto etablerte NRYF Hestesportens Fellesutvalg i første del av perioden. Hensikten med utvalget er at man til enhver tid skal kunne følge opp dagsaktuelle saker som gjelder hele hestesporten.
NRYF skal ha en kompetent organisasjon som ivaretar medlemmenes behov for idrettslig aktivitet, utvikling og sosialt felleskap ved at vi:
I første halvdel av perioden ble sportsutvalgenes mandat revidert med mål om klarere oppgaver, fullmakter og beslutnings- og rapporteringslinjer. Det er også foretatt en revidering av mandatene til stewardkomiteen, teknisk komité reglement (TKr)/teknisk komité (TK) og trenerutdanningskomiteen.
Rekrutterings- og valgprosesser er revidert med den hensikt å gjennomføre prosessene på kortere tid og gjøre de mindre ressurskrevende, og samtidig fortsatt sikre åpen rekruttering.
Alle organisasjonsledd, utvalg, komiteer etc har tatt i bruk digitale verktøy, i hovedsak Teams, i sitt arbeid. Også etter pandemien er dette et mye brukt og akseptert verktøy, noe som er positivt med tanke på reduserte kostnader og muligheten for at flere har mulighet til å engasjere seg.
Det har vært en videre utvikling av e-læring innenfor utdanning av trenere og teknisk personell, samt avholdt en rekke webinarer i regi av både sportsavdelingen og organisasjonsavdelingen.
Norges Rytterforbund har inngått en avtale med Advokatfirma Kleven & Kristensen, som gir alle klubbene i NRYF tilgang til «KlubbPakka» hvor de kan få gratis juridisk bistand. KlubbPakka inneholder juridiske dokumenter, maler og avtaler skreddersydd for idrettslag tilsluttet NIF. Avtalene omhandler blant annet fast- og midlertidig ansettelsesavtaler, HMS plan, styreinstruks- og saksbehandlingsregler, sponsoravtale med kommentarer. KlubbPakka inneholder også en rekke artikler om blant annet krav fra NIF, styrets arbeid og ansvar, GPDR, skatt og avgift, og forsikringer.
Digitalt KR 1 kurs for teknisk personell som skal bidra til økt kunnskap om reglementet og hvordan det skal håndheves for å ivareta hestevelferd, sikkerhet og fair play lanseres våren 2023.
Temaer som omhandler mobbing, seksuell trakassering og overgrep, antidoping og hestevelferd er tatt opp eller integrert i konferanser og kurs og utdanninger for teknisk personell, øvrige konferanser, trenerkursene, modulkurset i regi av rideskoler.no, kursmateriellet for Grønt Kort og utøverkontrakter.
Foreldrevettregler er lansert, og NIFs retningslinjer for mobbing og trakassering er tydelig og godt synlig på rytter.no.
NRYF har aktivt promotert kampanjen #stopp, en kampanje hvor hele norsk idrett står sammen om å si nei til rasisme, kjønnshets, homohets og alle andre former for diskriminering. En rekke klubber har også deltatt aktivt i kampanjen.
I webinarer for styreledere og styremedlemmer om styrets oppgaver, gjennomgås også hva som forventes for å kunne definere seg som en bærekraftig rideklubb.
Ved initiativ til nye rideklubber, oppfordrer NRYF til samarbeid og samhandling med eksisterende klubb(er) i nærmiljøet fremfor å etablere nye.
Norges Rytterforbund er sertifisert som rent «Rent særforbund». Det er innarbeidet gode rutiner hvor utøverne må gjennomføre e-læringsmodulen «ren utøver» før internasjonal deltagelse, og det gjennomføres årlige foredrag for landslag og satsingsgrupper.
Alle utøvere, foresatte, trenere/ledere innenfor satsings- og landslagsgrupper skal gjennomføre e-læringsmodulen «Ren utøver». I kontraktene med utøvere, ledere, veterinærer er ansvar i forhold til antidoping inkludert.
Alle klubber i NRYFs Klubbsatsingsprogram må ta e-læringsmodulen «Rent idrettslag» for å bli godkjent, og ved regodkjenning. For øvrig oppfordres alle klubber til å ta e-læringsmodulen «Rent idrettslag».
Det er avholdt møter mellom Antidoping Norge og NRYF i forhold til oppfølging og evaluering av inngått avtale.
NRYF har nulltoleranse for mobbing, seksuell trakassering og overgrep. Mars 2021 ble rapporten «Trygg rytterglede for alle» presentert, som omhandler håndtering og forebygging av seksuell trakassering og overgrep i ryttersporten. Det er jobbet systematisk med å tilpasse og implementere de foreslåtte tiltakene. Sluttrapporten som ble utarbeidet ved årsskiftet 2022/2023 viser at de fleste av de 30 tiltakene som ble foreslått er gjennomført eller igangsatt. Forebygging og håndtering av uønskede hendelser er en kontinuerlig oppgave og det videre arbeidet med dette temaet er integrert i ordinær drift og arbeid.
NRYF inngikk høsten 2020 en samarbeidsavtale med Redd Barna om deres program «Trygg på trening». Programmet er utviklet for idretten for å forebygge, avdekke og håndtere seksuell trakassering og overgrep. Programmet er tilpasset hver enkelt idrett i samarbeid med det enkelte særforbund. «Trygg på trening» er gjort tilgjengelig for alle rideklubbene, og er gratis.
I tillegg er de temaer som beskrives under #stopp kampanjen viktig for at idretten skal være trygg og en god sosial arena for alle.
Forbundsstyret har vedtatt retningslinjer for ungdomsidrett og definert hva ungdomsidrett er innenfor NRYF. Alle klubber i Klubbsatsingsprogrammet skal ha, og har, en ungdomsrepresentant i styret.
I arbeidet med å nå NIFs mål om å senke den økonomiske barrieren for deltakelse i idretten har NRYF begynt med å senke inngangsbilletten til ryttersporten. Ved å digitalisere grønt kort (GK), som er obligatorisk for alle som vil konkurrere, er både den praktiske og økonomiske barrieren senket.
Rapporten «Økonomi og bærekraftighet i stevnesammenheng» kom med flere innspill og forslag for å redusere kostnadene for å delta på stevner. Denne rapporten ble også tatt med inn i arbeidet med «Morgendagens ryttersport». Foreløpig er ett av resultatene i undersøkelsen «Morgendagens ryttersport» som angår økonomiske barrierer for barn og unge fulgt opp ved å aldersdifferensiere rytterlisensen.
Vest-Agder og Aust-Agder har i perioden slått seg sammen til én rytterkrets, Agder Rytterkrets.
Norges Rytterforbund har inngått en avtale med Advokatfirma Kleven & Kristensen, som gir alle klubbene i NRYF tilgang til «KlubbPakka» hvor de kan få gratis juridisk bistand. KlubbPakka inneholder juridiske dokumenter, maler og avtaler skreddersydd for idrettslag tilsluttet NIF. Avtalene omhandler blant annet fast- og midlertidig ansettelsesavtaler, HMS plan, styreinstruks- og saksbehandlingsregler, sponsoravtale med kommentarer. KlubbPakka inneholder også en rekke artikler om blant annet krav fra NIF, styrets arbeid og ansvar, GPDR, skatt og avgift, og forsikringer.